Ratatosk - et idealistisk tidsskrift med vekt på kvalitet

Redaktøren for finsk.no, Bente Imerslund, har ordet:


 

Bente Imerslund,                                                                                                                  
Boks 216, N-9156 Storslett,

Tlf. +47 918 91 567

 

 

INTERESSERT I KULTUR?

 

Et nettsted for deg som er interessert i finskbeslektet kultur utenfor Finlands grenser. Se på menyordet MEDIEOMTALE, finsk TIEDOTUSVÄLINEISSÄ. Der finner du omtale av finsk.no i forskjellige land. Fra starten i 2004 sto norske skolemyndig­heter bak finsk.no. Dessverre opphørte bevilgningene høsten 2008. Jeg driver nå siden som privatperson og prøver å få støtte fra private organisasjoner. Men: siden trenger også åndelig støtte. Fortell om den til andre som kunne være interessert! Skriv i GJESTEBOKA! Den står oppe til høyre under logoen. Der finner du brev fra mange land i Europa. Ta kontakt med meg! Fortell om stoff du mener bør komme med. Hvis du har kontakt med andre aktuelle nettsteder: Lag link til finsk.no der det måtte passe! Når du finner skrivefeil, saksfeil, linkfeil e.l.: Si ifra til meg så jeg kan få rettet opp feilen! Jeg venter på reaksjon fra DEG! Send gjerne denne infoen  videre.

 

Finsk.no har stoff på åtte språk. Mye handler om språk, identitet, tilhørighet, minoriteter, assimilering, om å prøve å holde på egen kultur og eget språk og ikke forsvinne inn i  flertallskulturen.

 

Finsk.no i skolen

Siden har mange artikler og intervju om kulturuttrykk på morsmålet. Dette stoffet passer godt i norsk og samfunnsfag. Reportasjeneom tjærebrenning  (Kvænangen, Nordreisa, Porsanger) og svedjebruk (Finnskogen) går rett inn i skolens geografipensum. De personlige historiene om tvangsevakueringen av ingermanlendinger under Stalin-tida passer for historiefaget i vgs. En del av stoffet - særlig fra Russland - beskriver kunsthåndverk og forming. De fleste folk fra Nord-Troms og Finnmark vil i finsk.no kunne finne stoff som berører hjemstedet, egen kultur og tradisjon.

 

Om meg selv: Jeg er norsk. I 1975-2008 var jeg finsklærer, mest på videregående skole. Jeg har vært redaktør for finsk.no siden starten. Mine viktigste utgivelser:
1981: Ymmärrän! Finsk læreverk for nordmenn. Lærebok – oppgaver – svar på oppgaver – 5 timers kassettprogram med teksthefte.
1993: Finske stedsnavn i Nordreisa. 232 sider, utgitt av Nordreisa kommune.
2008: Kvenske personnavn i Nordreisa. Liisan Jussan Jussa, Sifferin Pekan Asväiki og noen tusen andre. 322 sider, utgitt av Nordreisa kommune. Om sistnevnte bok er mange omtaler – også på finsk – lagt ut på www.nordreisa.kommune.no – Kultur og Fritid – Kvenske personnavn.

 

 

Med vennlig hilsen

 

 

Bente Imerslund


Tidsskriftet Ratatosk


Ratatosk er eit idealistisk tidsskrift som legg vekt på på kvalitet. Eit viktig mål for Ratatosk er å presentere unge, nyskapande forfattarar og kunstnarar. Vi ynskjer å publisere tekstar med lang haldbarheitstid og som aktiviserer lesarane. Ratatosk vil bidra til å vidareutvikle og å synleggjera det litterære og kreative miljøet i Midt-Noreg. Ratatosk er eit desentraliserande tidsskrift. Framgangsmåten vår er av ein litterær og produktiv art.

Namnet Ratatosk er henta frå norrøn mytologi. Det halvfrekke og nysgjerrige ekornet Ratatosk sprang opp og ned i treet Yggdrasil med bodskap mellom dragen ved røtene og ørnene i toppen. Også tidsskriftet Ratatosk skal fungere som ein formidlar. Ratatosk vart etablert i Trondheim i 2004, av David Aasen, Dag Jørgen Hansen og Guri Sørumgård Botheim. Tidsskriftet er i dag eit samarbeidsprosjekt mellom forfattarmiljøet i Trondheim og det litteraturvitskaplege miljøet ved NTNU. Vi kombinerer det kreative og det akademiske.

Målgruppa vår er forfattarar, studentar, forskarar og andre litteratur- og kulturinteresserte. Vi publiserer samtaler, skjønnlitteratur, essay, artiklar, kritikk, foto, presentasjonar, m.m. I tilknyting til utgjevingane våre arrangerer vi sleppfestar der vi presenterer bidragsytarar og andre kunstnarar.

Ratatosk blir støtta av Norsk kulturråd og er medlem i Norsk Tidsskriftforening.

Bidrag: Dersom du har lyst til å sende inn bidrag til Ratatosk, så ta gjerne kontakt med oss slik at du får informasjon om tematikken i neste nummer. Tekstane bør ikkje overstige 10 wordsider. Vi har dessverre ikkje moglegheit til å honorere bidragsytarane. Bidrag kan sendast til

Flamme Forlag


Flamme Forlag er en situasjon, en mulighet, en livsform. Ikke la deg lure av etternavnet: Plutselig sitter vi på bussetet ved siden av deg. Vår virksomhet omfatter søvn, hjemmevideo, popmusikk, værvarsling, avstandsforelskelser, bordhockey, reising, oppvask, diktdeklamasjon, skjortestryking, spontan dans og en god del aktiviteter som er for betydelige til å nevnes her. Og ja, så gir vi ut en bok i ny og ne. Primært ny norsk skjønnlitteratur. Bøkene dukker opp når du minst venter det, i formater som passer veska di.

Flamme Forlag er en megatekst. Flamme Forlag har ingen passive tilskuere. Se deg om, og du skjønner hva vi mener.

Er du glad, er du trist, er du gåen? Bli med. Dette er et allemannsforlag.

Øystein Hakestad om Normann records



Normann records: Norsk kulturhistorie

Ingen bør kimse av Mads Bergs sangbok fordi den gir skoleelever innblikk i grunnleggende norsk musikkhistorie og litteraturhistorie ved at elever får møte sentrale komponister og forfattere. Dette før elevene har tegnet de første mobilabonnementene sine og fått tastesyke.

Dette før de har blitt fanget av moderne musikkindustri. Dessverre har den godeste hr. Berg blitt avsatt og avløst av hr. Løsbladsystem i musikkundervisningen i skolen. Det er etter mitt syn et stort feilgrep som svekker muligheten til å se nyere verk i lys av eldre, altså vi mister grunnleggende verdier.

Normann Records er på mange måter plateindustriens Mads Berg. Og det er med stor glede jeg følger med plateselskapet Normann Records sine utgivelser. Ikke bare er materialet gull verd, men også kulturhistorisk er det et utrolig viktig arbeid som gjøres. Det er derfor gledelig å se at mottagelsen i pressen til disse utgivelsene er svært positive.

Det er flere årsaker til at jeg vil berømme Normann Records arbeid. I en platebransje der antall utgivelser er svært stort, tør man gi ut samlinger som ikke umiddelbart synes som potensiell storselgere. I konkurranse med artister der jeg ofte synes image, idolfaktor og stylisthunger overskygger musikalsk innhold, velger man å gi ut uvurderlig kulturhistorisk materiale, kompromissløst og ærlig. Det er derfor all grunn til å håpe at mediainteressen øker, og at disse platene også får sin rettmessige plass i musikkanmelderspaltene eller kulturspaltene i alle riksdekkende media.

Folk med interesse for norsk musikkhistorie er selvfølgelig glad for disse utgivelsene. Det som hadde vært ønskelig er at også folk som ikke har den interessen, fikk oppleve disse unike utgivelsene. Jeg har selv i mitt arbeide med formidling av Vidar Sandbecks visekunst og prosadiktning opplevd at ungdom faktisk lar seg fange av kvalitet, at disse skattene kan fungere som en motvekt og et supplement til mye av den musikken som utgis idag. Jeg tror ikke at materialet hverken er utgått på dato eller umoderne. Ikke minst er det herlig å oppleve musikk spilt live av utøverne i studio og tekster som har en litterær kvalitet som er bunnsolid. Det er stor kunst.

Jeg er for at man skal ha et dynamisk musikkliv med nyskapende musikk og ingen motstander av forskjellige musikksjangre, men jeg skulle ønske at norske artister oftere tok seg bryet til å se seg tilbake for å se hvem som har beredt grunnen for at akkurat de kan oppleve store salgstall og suksess. Jeg tror musikklivet vil tjene på det. Gjerne supplert med utgivelser av den type Normann Records gir ut. Kan hende får vi snart tilbake sangboka igjen i skolen, noe håndfast og grunnleggende å ha med seg gjennom livet, til inspirasjon og nytenking. Kanskje vil disse to elementene sammen skape en motvekt til noe av musikk og tekstproduksjon som er overfladisk og preget av at stylistene blir stadig mer etterspurte. En del kunst klarer seg utmerket selv og trenger ikke innpakning av nyere dato for å bli bedre.

Til de som mener at dette stoffet er kjedelig og avlegs vil jeg si at det er sunt å kjede seg fordi det da er nødvendig å være kreativ.


Øystein Hakestad
Medlem av kunstnerisk råd i Sandbeckstiftelsen.
30.01.05 - 21:10:40
Kilde: www.groove.no