”Den kvenske kulturen har dessverre problemer med å få politikerne med på laget. Mange nordmenn vet ikke engang hva en kven er”,
sier Bente Imerslund, som har brent for å verne om den kvenske og finske kulturen siden 1969/70.
”Fremdeles er det vanskelig å få ressurser fra den norske stat til å dokumentere og videreutvikle kvenkulturen. De kvenske lydintervjuene på finsk.no er uerstattelige kulturhistoriske dokument. Om noen tiår er det nesten ingen med kvensk morsmål som kan bli intervjuet”,
sier Bente Imerslund, som arbeider gratis for å verne om den kvenske kulturen. ”Problemet jeg har følt i mange år er at politikere og media ikke har fokus på finsk og kvensk. De er uinteresserte”. Men på finsk.no tar Bente Imerslund vare på dem alle; det være seg kvener, skogfinner, tornedalinger, svenskfinner, vepsere, karelere eller ingermannlendinger.
Nettstedet hun driver – finsk.no – får ikke lenger offentlig støtte, og hun jobber selv uten lønn. Universitetet i Tromsø vurderer nå å fjerne finsk på masternivå. Bente Imerslund mener dette er to sider av samme sak; nemlig politikernes mangel på interesse for den nasjonale minoriteten kvæner.
Nettstedet finsk.no ble etablert i 2004 av Utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen. Bente Imerslund var redaktør. Men finskkonsulentstillinga hos Fylkesmannen forsvant fordi staten skulle spare penger. Etter hvert forsvant også interessen for finsk.no, og i 2008 stoppet pengestøtten. I 2009 og 2010 har Imerslund driftet siden på egenhånd, uten å ta ut lønn. – ”Jeg fikk beskjed i juni 2009 at nettstedet skulle fryses. Fryses? Det kunne ikke min finske sisu gå med på. Det finnes ingen tilsvarende sider, og vi bruker over halve Europa. I gjesteboka er det brev fra 10 land”, sier Bente stolt.
Nettstedet har stoff på åtte språk. Det handler om språk, identitet, tilhørighet og minoriteter. Om det å prøve å holde på egen kultur og språk og ikke forsvinne inn i flertallskulturen.
Her følger Bente Imerslunds begrunnelser for hvorfor det er behov for finsk.no:
Behov for finsk.no
Finsk.no fyller et kunnskapshull om våre egne minoriteter. De omtalte folkegruppene er en del av norsk, svensk og russisk kultur. Skogfinnene har bodd i Sverige siden 1500-tallet og i Norge siden 1600-tallet. Kvenene har bodd i Nord-Troms og Finnmark siden 1700-tallet og en stor del av befolkningen har kvenske røtter. Tornedalingene har alltid bodd i Tornedalen, karelerne i Karelen. Vepserne er et urfolk. Ingermanlendingene ga navn til sitt område på 1600-tallet. I Norge finnes det ikke noe aktuelt verk som setter disse minoritetene inn i en større sammenheng. Hva har de opplevd? Hvilke elementer har ført til at de har blitt integrert eller assimilert i majoritetskulturen og evt. gitt avkall på eget språk og egen kultur? Hvorfor har tornedalingene og de finsk-ugriske minoritetene i Nordvest-Russland på mange områder større muligheter til å dyrke og utvikle sin egenart enn kvenene og skogfinnene har? Hvordan har den finske nasjonalitetsbygginga påvirket nabostatenes politikk? Den norske statens tvangsfornorsking overfor kvenene var knallhard. Offisielt opphørte den på 1950-1960-tallet. Fremdeles er det vanskelig å få ressurser fra den norske stat til å dokumentere og videreutvikle kvenkulturen. Lydintervjuene på kvensk på finsk.no er uerstattelige kulturhistoriske dokument. Om noen tiår er det nesten ingen med kvensk morsmål som kan bli intervjuet.
Barents-aspektet
Barents-aspektet framheves stadig av både regionale og sentrale myndigheter i Norge. Dette aspektet er svært viktig i mitt materiale. Med tanke på de økte kontaktene i Barentsregionen er det viktig å sammenligne forholdene i Nordvest-Russland og Norden. I alle Finlands naboland lever finskbeslektede minoritetsgrupper. I arbeidet med finsk.no har jeg oppdaget nye dimensjoner ved og nye muligheter med dette verdifulle stoffet. Jeg har selv en bred erfaringsbakgrunn og trekker inn mange forskjellige synspunkter i artiklene. Flere av brevene i gjesteboka på finsk.no framhever at det ikke finnes noen tilsvarende nettside. Finsk.no har fått fyldig medieomtale i Norge, Sverige, Finland og Russland. Noen av medieartiklene/intervjuene er lagt inn under Media, finsk Tiedotusvälineissä. Begge nås fra startsida. I Gjesteboka har brukere fra hele Europa skrevet.
Stor publikumsinteresse for denne typen stoff
De siste årene har jeg fortalt om finsk.no i mange kulturorganisasjoner i de aktuelle landene. På videregående skoler i Norge har jeg forelest for vanlige elever, særlig i norsk-, historie og samfunnsfagtimer. Dette er informasjon om minoritetskulturer til norske elever. Videre har jeg vært på skoler og universitet i Sverige, Finland, Russland og Ungarn og Romania. Noen av besøkene er omtalt under menyordet Finsk.no-besøk. Folk fra hele Europa har skrevet i gjesteboka at dette er en unik mulighet til å få kunnskap om egen og andre beslektede minoriteter. Mange enkeltpersoner og grupper i Europa som arbeider med disse språkene og kulturene har fått kontakt med hverandre via finsk.no
Kilder:
Wenche Offerdal, Nordlys
Pål Vegard Eriksen
Bente Imerslund