Brobyggeren mellom joik og læstadiansk salmesang...

Klikk på foto


Biret Álehttá Mienna gjør et forsøk på å forsone joikens naturkraft med det kristne element, med menneskets frihet og kjærlighet…

Vokalartisten Biret Álehttá Mienna har vært utøvende joiker siden 1970-tallet. Er pedagog og historieforteller med stor innfølingsevne og kraft, og har mangeårig erfaring med å anvende joik som uttrykk. I begynnelsen av 1980-tallet var hun en av de første som begynte å undervise i joik på skolen i Karasjok, til tross for joikeforbud i enkelte samiske kommuner. I dag underviser hun  i joik og opptrer med konserter og joikeworkshop i Norden og deler av Europa. Synger læstadianske salmer og er medlem i flere samiske kor. Er medlem av duoen "The Moai duo" og gruppa Fádnu som vokalist. 

Sangeren og tradisjonsbæreren Biret  Álehttá Mienna fra Jergul i Karasjok, ønsker å  bygge bro mellom joiken og samisk (læstadiansk) salmesang. Hun er oppvokst i en joikeglad familie hvor salmesangen også var en del av musikkvogga. Nylig slapp hun sitt første plateprosjekt ”Árbán” (Min arv) på Etnisk Musikklubb. Albumet inneholder salmer og joik som er hennes gjenklang av fastboende samers sang og joiketradisjoner. Biret har hentet mye inspirasjon fra kirkemenigheten i Karasjok og storfamilien, men spesielt fra de eldre på Jerkul og koret Sámi Jienat. Møtene førte henne nærmere samisk religiøs kultur og tradisjoner – minner som overføres og huskes i form av muntlige fortellinger.

Biret Álehttá Mienna (Berit Alette Mienna) har kjent fornorskingspolitikken på kroppen og blir nesten skremt av hvordan musikken vekker mange minner fra barndommen. Hun har ambivalente følelser til både salmene og joiken. Først på lærerskolen kom reaksjonene på hva hun hadde vært utsatt for. Hun kjente et dypt sinne overfor det norske og kristendommen, og meldte seg ut av statskirken i protest. Biret så ikke lenger sine samiske røtter, og hun nektet å godta forbudet mot joik i kirka som ville være en videreføring av den samme skammen, fornektinga og undertrykkinga av joiken og henne selv. I motsetning til salmesang, bærer joiken på en tradisjon av negative undertoner. Den var fordømt og demonisert av kristendommen og prestene som farget folks holdninger til joiken gjennom lang tids undertrykking.

Kilder: Rikskonsertene, folkemusikk.no, Etnisk Musikklubb og lassagammi.no