”Når du kikker opp på himmelen en kald og stjerneklar natt før jul, finner stjernebildet Karlsvogna og følger "hanken på vogna" ned mot åskanten,- da vil du se ei stor stjerne som skinner med rød glans. Det er Arcturus, - stjerna for jordbruk og alt som skal gro. Den skinner for at det skal bli en god vår så bonden kan pløye tidlig og den skinner for en god høst, slik at han får god avling.
I gamle dager, da folk var mer avhengig av jordlappen sin enn nå, var det mange som kjente til Arcturus, og bonden og familien hans sendte nok en og annen tanke til stjerna om et godt år. Men det var ikke bare bonden som visste om den røde stjerna. I Gudbrandsdalen finner vi et sagn godt kjent av alt fattigfolk som gikk etter vegen. For Arcturus var ei god stjerne for flere enn han som gikk bak plogen. Når den viste seg på himmelen, kunne fattigfolk banke på hvor det skulle være, peke på stjerna og be om mat eller husrom. Så lenge stjerna var oppe kunne ingen nekte en fattig stakkar det han ba om i Guds navn…”
Teksten er hentet fra juleoratoriet ”Fattigstjerna” av Øyvind Sund og Gry Sveen